KLASSELEDELSE
Da er jeg i gang med noe som er helt nytt for meg - blogging. Har kalt bloggen livet. Under dette kan jeg skrive om mange ulike temaer og emner.
Denne
gangen skal jeg fokusere på begrepet klasseledelse.
Jeg vil ta utgangspunkt i forelesninger og litteratur (se oversikt), men også koble til linker til Udir sine nettsider hvor der bl.a. er nyttige og konkrete innspill. Klasseledelse:
Klasseledelse kan forstås som lærerens ledelse av undervisning, fellesskap og det å skape gode betingelser for både faglig og sosial læring. Der er 3 hovedelementer i dette. ”Lærerens evner til å:
* skape et positivt klima eller læringsmiljø
* etablere og bevare arbeidsro
* motivere elevene til arbeidsinnsats” (Nordahl, 2012,13).* skape et positivt klima eller læringsmiljø
* etablere og bevare arbeidsro
En kan føye til at det handler om ”å skape rammer som gjør det mulig for lærer og elever å fokusere på innholdet i undervisningen, understøtte læreprosesser og skape forutsetninger for at rom for læring etableres og utvikles” (Plauborg et al.2010,23).
En lærer skal lede undervisningsforløp, men også det sosiale arbeidet i klassen og læreren skal være den som har styringen og kontroll.Klasseledelse er ikke noe en er født til, men de kan læres (Plauborg et al.2010). For at en skal ha en reell læring, må klasseledelse settes på dagsordenen, av både lærere og rektor (skoleledere).
Dette er en oppfordring som både Hattie (2013) og Roald (2012) kommer med.
Vi må spørre oss selv om hvilken betydning vi har for elevens læring og hjelper vi elevene fra der de er nå til dit de burde være på den mest effektive og virkningsfulle måten? Den innvirkningen alle på skolen har på elevene må evalueres (Hattie 2013).
Blir dette gjort, og en så gjør nødvendige justeringer, er der grunnlag for utvikling og fremgang.
Det er mye å si om dette, men jeg vil fokusere på hvordan en som kollega kan bidra til bedre klasseledelse.
Hvordan kan en som kollega bidra til bedre klasseledelse?
Det viktig at samarbeid med kolleger funger på en trygg og god måte. Og det kan være vanskelig å kommentere en kollegas undervisning, særlig hvis en skal ta initiativ til det selv. Dette kan en unngå bl.a. ved at temaet settes på dagsordenen av ledere på skolen.
I dette bør det også være rom for å kunne gjøre feil. Hvis en er trygge på hverandre slik at en kan snakke om hva som gikk galt, for å prøve finne årsaker og mulige endringer eller forbedringer, er det mulig å lære av å gjøre feil (Hattie 2013).
Udir fokuserer på 4 områder for utvikling av klasseledelse: støttende relasjoner, struktur og regler, læringskultur og motivasjon og forventninger. En kan ikke ta tak i alt på en gang. Men disse kan være et utgangspunkt og hjelp når prioriteringer og valg skal gjøres.
En måte å
gjøre dette på, er å åpne døren inn til klasserommet og la
kolleger observere
undervisningen til hverandre. Det gir en god mulighet til å speile ens
egen undervisning mot den undervisningen en ser. En kan få tips både til ting å
gjøre, gjøre på en annen måte og ikke å gjøre.
Skal en
observeres av en kollega, bør en ha et klart fokus på hva en skal observere og
det kan være lurt å bruke et observasjonsskjema. Udir har utarbeidet skjema som kan brukes.
Etter både observasjon og filmopptak, er
det nødvendig med en evaluering. Her kan og bør kollegaer være en ressurs. Hensikten bør være å få frem hva som fungerer/ikke fungerer for elevene eller hvordan
undervisningen oppleves av dem. En må ikke bare se på hva som blir gjort, men
se på effekten av undervisningen.
Gjennom
slik samarbeid med kollegaer får en mulighet for å utveksle erfaringer og inspirere
hverandre til utvikling av ens egen klasseledelse (Plauborg
et al.2010 og Hattie 2013).
Det å reflektere
sammen med andre lærere (Nordahl 2012,43) er viktig, også uavhengig av
observasjon. Det bra å har en faglig dialog hvor en reflekterer over
ulike praktiske tilnærminger til elever og elevgrupper. En kan samtale og
reflektere gjennom analyser, diskusjon, evaluering og planlegging av
undervisning (også læringsmål og mestringskriterier). Og en bør også se på hva
forskning viser (Hattie 2013). På Udir sine sider, finner en mere om dette.
![]() |
©istockphoto
|
Gjennom å reflektere sammen med andre lærere,
kan en hjelpe hverandre å ivareta spørsmålet for hvor en går videre.
Udir nevner
lærergruppemøte som en måte å
gjøre dette på .
Som lærere
må en kjenne til hvilken effekt ens undervisning har på elevene. Hattie (2013)
sier også at det er viktig at skolen blir en ”evalueringsenhet” hvor personalet
blir enige om hva de skal evaluere. Bevis må samles, en må vite hva ønsket
prestasjonsnivå er og en må overvåke progresjonen. Dette må lærerne samarbeide om. Og en må
bli enige bl.a. om hva som skal endres, hva som skal beholdes, hvordan utfordre
og engasjere elevene, hvordan bidra til selvtillit for elevene slik at de kan
nå målene.
Forbedring
av klasseledelse handler om øving og
trening (Hattie 2013 og Nordahl 2012).
Det som er
hensiktsmessig bør en gjøre mer av og noe annet bør en bør gjøre mindre av. Og
noen ganger trenger en helt nye kompetanser eller ferdigheter. Elevgruppen er i stadig endring. Dette gjør at slike prosesser bør foregå kontinuerlig.
En må ofte bryte vaner og det kreves bevissthet
(Hattie 2013). Man trenger å utvikle et felles språk blant kollegaer
for å utvikle en ekte faglig dialog som igjen resulterer i videreutvikling av
egen praksis.
Klasseledelse
er ofte en ensom affære hvis en ser på det som skjer inni klasserommet. Men ser
en videre på det som skjer på skolen og blant kollegaer trenger det ikke å være
det. Vi som lærere har mye å lære av hverandre. For at det ikke bare skal bli
ord, men også handling, må samarbeid mellom kolleger resultere i konkrete bestemmelser
om ting som en velger å gjøre (hva, hvorfor hvordan bør besvares). Det må bli
gitt rom for et slikt samarbeid, men vi kan også ta initiativ selv.
Ser frem til
mange spennende år i skolen med innholdsrike samtaler og samarbeid med kollegaer.
Litteratur:
Hattie, John (2013). Synlig læring - for lærere. CAPPELEN
DAMM AS.
Nordahl, Thomas (2012). Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal
Norsk forlag AS.
Plauborg, H og Andersen J.V. og
Ingerslev G.H. og Laursen P.F. (2010). Læreren
som leder. København: Hans Reitzel Forlag
Roald, Knut (2012). Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring.
Bergen: Fagbokforlaget.


Hei. Spennende blogginnlegg. Mange gode poenger. Noen av lenkene dine var døde, det vil si at de virket ikke dersom jeg prøvde å trykke på dem.
SvarSlettHei. Har nå sjekket at de 4 lekene (som er i blått) skal være i orden.
SlettHei Marit. Så fint innlegget ble!
SvarSlettHei Marit!
SvarSlettDu har en treffende tittel på bloggen din. :-) Den kunne faktisk også vært tittelen på en tv-serie om livet i skolen. :-)
Du har mange bra poeng i innlegget ditt. Fokus på samarbeid og samtale mellom lærere for å finne veien videre for en bedre utvikling av skolen som lærende organisasjon er viktig. Min erfaring er at en del lærere er sparsomme med å dele av sin kunnskap. Årsakene til det kan være flere, men en kommentar som er gjennomgående er at man ikke har tid, verken til å dele eller lytte. En annen erfaring er at flere lærere ikke liker å få sin egen undervisning satt under analyse da dette kan føles som en svekkelse av deres integritet blant sine egne kolleger. Jeg mener at vi er nødt til å få en åpenhetskultur inn i vår yrkesgruppe, preget av respekt og fokus på utvikling. Du beskriver flere måter lærere kan videreutvikle egen praksis på og det er bra. :-)
Hei
SvarSlettInnlegget ditt var godt å lese! Fin struktur og gode poeng som du underbygger med litteratur og lenker på en super måte. Budskapet ditt kommer tydelig frem og en får lyst til å sette i gang- oppskriften ligger jo der;) Gleder meg til neste innlegg!