Klasseledelse

KLASSELEDELSE

 

Da er jeg i gang med noe som er helt nytt for meg - blogging. Har kalt bloggen livet. Under dette kan jeg skrive om mange ulike temaer og emner.

Denne gangen skal jeg fokusere på begrepet klasseledelse.

Jeg vil ta utgangspunkt i forelesninger og litteratur (se oversikt), men også koble til linker til Udir sine nettsider hvor der bl.a. er nyttige og konkrete innspill.



©dreamstime.com

Klasseledelse: 

Klasseledelse kan forstås som lærerens ledelse av undervisning, fellesskap og det å skape gode betingelser for både faglig og sosial læring. Der er 3 hovedelementer i dette. ”Lærerens evner til å: 
* skape et positivt klima eller læringsmiljø
* etablere og bevare arbeidsro

* motivere elevene til arbeidsinnsats” (Nordahl, 2012,13).

En kan føye til at det handler om ”å skape rammer som gjør det mulig for lærer og elever å fokusere på innholdet i undervisningen, understøtte læreprosesser og skape forutsetninger for at rom for læring etableres og utvikles” (Plauborg et al.2010,23).

En lærer skal lede undervisningsforløp, men også det sosiale arbeidet i klassen og læreren skal være den som har styringen og kontroll.
Klasseledelse er ikke noe en er født til, men de kan læres (Plauborg et al.2010). For at en skal ha en reell læring, må klasseledelse settes på dagsordenen, av både lærere og rektor (skoleledere).
Dette er en oppfordring som både Hattie (2013) og Roald (2012) kommer med.

Vi må spørre oss selv om hvilken betydning vi har for elevens læring og hjelper vi elevene fra der de er nå til dit de burde være på den mest effektive og virkningsfulle måten? Den innvirkningen alle på skolen har på elevene må evalueres (Hattie 2013).

Blir dette gjort, og en så gjør nødvendige justeringer, er der grunnlag for utvikling og fremgang.

Det er mye å si om dette, men jeg vil fokusere på hvordan en som kollega kan bidra til bedre klasseledelse.



 

Hvordan kan en som kollega bidra til bedre klasseledelse?

Det viktig at samarbeid med kolleger funger på en trygg og god måte. Og det kan være vanskelig å kommentere en kollegas undervisning, særlig hvis en skal ta initiativ til det selv. Dette kan en unngå bl.a. ved at temaet settes på dagsordenen av ledere på skolen.

I dette bør det også være rom for å kunne gjøre feil. Hvis en er trygge på hverandre slik at en kan snakke om hva som gikk galt, for å prøve finne årsaker og mulige endringer eller forbedringer, er det mulig å lære av å gjøre feil (Hattie 2013).

Udir fokuserer på 4 områder for utvikling av klasseledelse: støttende relasjoner, struktur og regler, læringskultur og motivasjon og forventninger. En kan ikke ta tak i alt på en gang. Men disse kan være et utgangspunkt og hjelp når prioriteringer og valg skal gjøres.

 

Skal en lærer videreutvikle seg i det å lede klasser, bør en vite noe om hvordan han/hun normalt fremstår i undervisningen (Nordahl 2012).

En måte å gjøre dette på, er å  åpne døren inn til klasserommet  og la kolleger observere undervisningen til hverandre. Det gir en god mulighet til å speile ens egen undervisning mot den undervisningen en ser. En kan få tips både til ting å gjøre, gjøre på en annen måte og ikke å gjøre.

Skal en observeres av en kollega, bør en ha et klart fokus på hva en skal observere og det kan være lurt å bruke et observasjonsskjema. Udir har utarbeidet  skjema som kan brukes.

 

Noe annet en kan gjøre er å gjøre filmopptak av ens egen praksis (Nordahl 2012). Dette kan en få til selv ved å sette opp et kamera bak i klasserommet og la det stå og filme "selv".

 

Etter både observasjon og filmopptak, er det nødvendig med en evaluering. Her kan og bør kollegaer være en ressurs. Hensikten bør være å få frem hva som fungerer/ikke fungerer for elevene eller hvordan undervisningen oppleves av dem. En må ikke bare se på hva som blir gjort, men se på effekten av undervisningen.

Gjennom slik samarbeid med kollegaer får en mulighet for å utveksle erfaringer og inspirere hverandre til utvikling av ens egen klasseledelse (Plauborg  et al.2010 og Hattie 2013).

Det å reflektere sammen med andre lærere (Nordahl 2012,43) er viktig, også uavhengig av observasjon.  Det bra å har en faglig dialog hvor en reflekterer over ulike praktiske tilnærminger til elever og elevgrupper. En kan samtale og reflektere gjennom analyser, diskusjon, evaluering og planlegging av undervisning (også læringsmål og mestringskriterier). Og en bør også se på hva forskning viser (Hattie 2013). På Udir sine sider, finner en mere om dette.

 

 



©istockphoto



Gjennom å reflektere sammen med andre lærere, kan en hjelpe hverandre å ivareta spørsmålet for hvor en går videre.

Udir nevner lærergruppemøte som en måte å gjøre dette på .

 

Som lærere må en kjenne til hvilken effekt ens undervisning har på elevene. Hattie (2013) sier også at det er viktig at skolen blir en ”evalueringsenhet” hvor personalet blir enige om hva de skal evaluere. Bevis må samles, en må vite hva ønsket prestasjonsnivå er og en må overvåke progresjonen. Dette må lærerne samarbeide om. Og en må bli enige bl.a. om hva som skal endres, hva som skal beholdes, hvordan utfordre og engasjere elevene, hvordan bidra til selvtillit for elevene slik at de kan nå målene.

 

Forbedring av klasseledelse handler om øving og trening (Hattie 2013 og Nordahl 2012).

Det som er hensiktsmessig bør en gjøre mer av og noe annet bør en bør gjøre mindre av. Og noen ganger trenger en helt nye kompetanser eller ferdigheter. Elevgruppen er i stadig endring. Dette gjør at slike prosesser bør foregå kontinuerlig.

 En må ofte bryte vaner og det kreves bevissthet (Hattie 2013).  Man trenger å utvikle et felles språk blant kollegaer for å utvikle en ekte faglig dialog som igjen resulterer i videreutvikling av egen praksis.

Klasseledelse er ofte en ensom affære hvis en ser på det som skjer inni klasserommet. Men ser en videre på det som skjer på skolen og blant kollegaer trenger det ikke å være det. Vi som lærere har mye å lære av hverandre. For at det ikke bare skal bli ord, men også handling, må samarbeid mellom kolleger resultere i konkrete bestemmelser om ting som en velger å gjøre (hva, hvorfor hvordan bør besvares). Det må bli gitt rom for et slikt samarbeid, men vi kan også ta initiativ selv.

Ser frem til mange spennende år i skolen med innholdsrike samtaler og samarbeid med kollegaer.

 

Litteratur: 

Hattie, John (2013). Synlig læring - for lærere. CAPPELEN DAMM AS.

Nordahl, Thomas (2012). Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal Norsk forlag AS.

Plauborg, H og Andersen J.V. og Ingerslev G.H. og Laursen P.F. (2010). Læreren som leder. København: Hans Reitzel Forlag

Roald, Knut (2012). Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Bergen: Fagbokforlaget.