Skoleledelsens bidrag til elevens læring

Bildet over er hentet fra flickr gjennom cc bilder

At elevene skal lære på skolen, er nok et utsagn vi alle kan være enige i.
 
Men stiller vi spørsmålene om hva skal elevene lære og hvordan vi skal få det til, vil nok svarene bli mange og også ulike.
Jeg som jobber i skolen og er mor til 4 som er på ulike steder i skoleløpet, ser at det ikke er bare enkle svar. For hadde det vært det, ville alle elevene ha avsluttet skolegangen med gode resultater, men slik er det ikke. Der er store variasjoner. Og der er mange både i og utenfor skolen som med sine bidrag (eller mangel på bidrag?), gjør at ting er som de er.

Fokus på elevenes læring - skoleledelsens bidrag

Som lærer i skolen vet jeg at jeg bidrar til elevenes læring. Og det snakker vi om. Men der er mindre snakk om hvordan skoleledelsen bidrar til elevenes læring. Jeg vil videre i denne bloggen se på muligheter og begrensninger rundt dette.

Hattie konkluderer etter sin forskning om at nesten alt en gjør kan påberope seg å utgjøre en forskjell på elevenes læring, men noe virker mer enn andre ting (Hattie 2013, 25).  I boka til Hattie, Synlig læring, kan vi lese mer om hvilken innvirkning ulike ting har på elevenes læring.

På skolen må vi ta tak i de tingene som virker, samtidig som vi velger å ikke bruke tid på det som ikke virker. Og å sette dette på dagsordenene, er mye et ledelsesansvar og skoleledelsen må altså sørge for at elevenes læring kommer i fokus. Ikke bare elevene som gruppe, men også den enkelte elev.

En annen som har skrevet om dette er Vivivane Robinson. Hun fokuserer hun på hvor viktig det er med et lederskap som har elevens læring i sentrum. Og hun oppfordrer ledere til å være direkte involvert med lærerne for hvordan man skal forbedre undervisning og læring.


Bildet over er hentet fra flickr gjennom cc bilder

For selv om det er læreren som er blant de viktigste påvirkningsfaktorene på elevenes læring (Hattie 2013, 48), vil skoleledere også ha betydning.
På kunnskapsdepartementet sin nettside kan en lese mer om hvordan det i dag forventes at skoleledere tar større plass i elevenes læringsarbeid og at de har god påvirkning på elevenes læringsutbytte.

Begrensinger?

Jo, da. Der er mange oppgaver som skal ivaretas av skoleledelsen og en kan oppleve at tiden ikke strekker til med alt en ønsker å få gjort. Ledelsen er ikke alltid til stede i klasserommene for å påvirke det som skjer. De må lede og sørge for at elevenes læring blir ivaretatt gjennom at andre gjør en god jobb. Og det er ikke alltid det skjer.
Elevene er ulike. De kommer fra forskjellige hjem. Noen får mye hjelp og blir tett fulgt opp. Andre elever opplever mindre støtte og hjelp hjemme til å gjøre det bra med skolearbeidet.
Skolebygg, klasserom, utstyr og økonomiske rammer er ikke alltid slik en skulle ønske seg.

Der er mange ting som kan ta fokus til skoleledere bort fra elevenes læring og listen over kunne ha vært lengre. Vi kan fort bli så opptatte av begrensningene at vi ikke ser mulighetene.
Skoleledere kan og bør velge å fokusere på mulighetene, det vi som skole kan gjøre noe med. Noen begrensninger kan vi la bli til muligheter, mens andre kan vi velge å ikke bruke tid på. For det er viktigere å bruke tid og ha fokus på det som virker enn på det som ikke virker.

Å få dette til, er ofte et bevisst valg og prioriteringer mellom ulike oppgaver og behov. Og skoleledelsen må ta ansvar for at dette blir gjort.

Muligheter

Der er mye en kan ha fokus på som fremmer elevenes læring. Og senere forskning viser at det er den samlede virkningen av en rekke faktorer i skolen og klasserommene som er avgjørende for elevenes læringsutbytte. (Nordahl 2012).
På Udir sine nettsider står det om viktigheten av å bygge profesjonelle læringsfellesskap. Dette innebærer en kollektiv, felles orientering der både skoleledelse, lærerne og andre ansatte utvikler seg ut fra felles mål og til det beste for elevene.

Der er ulike variabler en må ha kontroll på i skolen som virker inn på dette. Disse ser jeg på som muligheter og vil nevne noen av disse videre her.



Bildet over er hentet fra flickr gjennom cc bilder.

Ikke alltid like lett....

Skoleledere og lærere må hele tiden være opptatte av å vite og evaluere hvilken innvirkning alle på skolen har på elevenes læring.
Hattie knytter dette opp mot at læringen må være synlig. I dette ligger det også at elevene må kjenne til sin egen læring. Det handler ikke om synsing og hva en tror, men en må evidens, bevis, for effekten på elevens læring, jevnlig. Og elevene må også få presise tilbakemeldinger på sin egen læring.

Det må settes læringsmål og lærerne og elevene må kjenne til disse. Det handler bl.a. om hvor elevene er, skal, hvordan de kommer dit og hvor de så går du videre og også om kriterier for at de har lykkes (Hattie 2013).

Skoleledelsen må være med på å sette retning. Elevene eies ikke av lærerne, men av skolen. Og forbedring handler om å bygge en felles kapasitet på skolen. De må støtte lærerne i det arbeidet de gjør i klasserommene. Klasseledelse kommer inn her og er en viktig faktor ved en lærer som bidrar til læring (Nordahl 2012).





Kilde: Word utklipp
Ulike bidrag
- sammen større betydning

Samarbeid

For å få dette til, må lærere, skoleledere og andre ansatte i skolen samarbeide nært både om læring og undervisning. En må velge hva en skal og ikke skal bruke tid og fokusere på. Dette kan gjøres på ulike måter.
En må samarbeide for å sette mål og nå dem, om å analysere informasjon om elevenes læringsutbytte og om å evaluere effektiviteten og hensiktsmessigheten til regler, prosedyrer, møtevirksomhet mm (Udir).


Skoleledere må også bidra til at det skapes skoler, personalrom og klasseromsmiljøer hvor feil ønskes velkommen og blir sett på som en mulighet til å lære.
(Hattie 2013).

Derfor sier jeg: ja, takk- til en skoleledelse som er med på å holde fokus på elevenes læring oppe. Som bidrar til at skolen og de som jobber der virker støttende på hverandre og bidrar til at skolen som helhet gir elevene gode betingelser for læring.


Kilde: Word utklipp



Litteratur: 

Hattie, John (2013). Synlig læring - for lærere. CAPPELEN DAMM AS. (gul) (Henvisninger til sider i denne bloggen er til denne boken).
Hattie, John (2013). Synlig læring . CAPPELEN DAMM AS. (blå)
Nordahl, Thomas (2012). Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal Norsk forlag AS.

Kilde hvor finne litteratur:

Hattie, Synlig læring for lærere (gul):
http://cdon.no/b%C3%B8ker/hattie%2C_john/synlig_l%C3%A6ring_for_l%C3%A6rere-23487292?gclid=CMjfgLfXiL0CFcPOcgodcqIAPA
Hattie, Synlig læring (blå):
https://www.cappelendammundervisning.no/_synlig-l%C3%A6ring-hattie-john-9788202415174
Klasseledelse av Nordahl:
http://cdon.no/b%C3%B8ker/nordahl%2C_thomas/klasseledelse-17078684?gclid=CPCejs3YiL0CFaHhcgodmh8ASQ
Viviane Robinson, Centered leadership: http://www.google.no/books?hl=no&lr=&id=AaUxfhBtc_gC&oi=fnd&pg=PA1&dq=viviane+robinson+student+centred+leadership&ots=W7RkkRCewB&sig=aoQjVkZoHgCSUcMANMRBiYg-WW4&redir_esc=y#v=onepage&q=viviane%20robinson%20student%20centred%20leadership&f=false

Kilde nettsider:
Kunnskapsdepartementet, Rektor setter spor:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/aktuelle-analyser/aktuelle-analyser-om-andre-tema/rektor-setter-spor.html?id=654076
Presentasjon av John Hattie:
http://no.wikipedia.org/wiki/John_Hattie
Presentasjon av Viviane Robinson:
http://www.educationalleaders.govt.nz/Leadership-development/Leadership-programmes/First-time-principals-modules/Module-3-Building-trust
Udir, Det profesjonelle læringsfelleskap:
http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Organisasjon-og-ledelse/Det-profesjonelle-laringsfellesskap-1/?depth=0&read=1
Samarbeid gir bedre skoler:
http://gemini.no/2014/04/laerere-som-samarbeider-gir-bedre-skoler/

Kilde bilder: 
Bilde 1: https://www.flickr.com/photos/cogdog/5457016581/in/photolist-aoMmRf-efNfHY-55fbhg-9kpUe3-eJ8geX-cEJChm-5EopA4-5MJveb-egmGV3-5nNSSG-bZe5HJ-61HzUd-728PpQ-72n24g-2PRN1v-68UFYF-4o1trR-48QgND-5NuuSJ-jeJneT-9jdCUM-doMqBF-4com2P-BRvkE-4Qou3Y-6B95yr-BRvmg-8z38LQ-62RnSG-8z39cS-fSQ7ZB-adFXNh-4Kk3gP-np5gaf-66kvP2-81cvHK-71UqPv-8W35Xo-iqErQ-8FCigL-8nhdZd-9iYGTz-dZu4aS-9qqyn1-7zqRMk-9mBT1m-zPxog-hpLX4i-huf7HQ-F4D5V
 
Bilde 2: https://www.flickr.com/photos/piccalillidays/3701324052/in/photolist-6D5fFW-2yoP14-8rMufd-4JoXSP-eaSRtb-8rMuc3-cm73tN-fzbx9Y-cCJFe9-nsNTMK-9wiVNr-hR1vZc-pXEDu-bVBrYs-9PvnwQ-7ftF5C-apzXr1-4Z3z5f-cwd1WQ-cSgz1C-74K442-8rMu6s-fbRxdT-cRiZjJ-9wiViX-eokjMs-866jJR-bLTNrn-5ZwgoB-8agbAg-c5N37-9124du-89ednP-8rMuGq-8rJoZi-jCa8P2-5m74Af-4DkNGd-9dJn6e-aefykG-jPM52r-5UEN1-bSfo4e-msEhvX-bxhjGe-fEZ4Th-5ZAtvh-eYLsM9-bAFqmc-bxhkG4
 
Bilde 3: https://www.flickr.com/photos/eilonwy77/6847865750/in/photolist-br86US-6D5fFW-2yoP14-8rMufd-4JoXSP-eaSRtb-8rMuc3-cm73tN-fzbx9Y-cCJFe9-nsNTMK-9wiVNr-hR1vZc-pXEDu-bVBrYs-9PvnwQ-7ftF5C-apzXr1-4Z3z5f-cwd1WQ-cSgz1C-74K442-8rMu6s-fbRxdT-cRiZjJ-9wiViX-eokjMs-866jJR-bLTNrn-5ZwgoB-8agbAg-c5N37-9124du-89ednP-8rMuGq-8rJoZi-jCa8P2-5m74Af-4DkNGd-9dJn6e-aefykG-jPM52r-5UEN1-bSfo4e-msEhvX-bxhjGe-fEZ4Th-5ZAtvh-eYLsM9-bAFqmc

Digital læringsrevolusjon- utfordringer og muligheter på min skole


Som mor til 4, med den eldste på universitet og den yngste på barneskolen, har vi fått følge denne utviklingen i hjem og skole. Da nr. 3 for en tid tilbake fikk nyeste iphone, fikk jeg høre hvor urettferdig det var at søsteren fikk så god telefon når hun på samme alder fikk en dårlig telefon. Jeg måtte da minne om at ja, den telefonen hun fikk var dårlig sammenlignet med iphone. Men den gangen var telefonen hun fikk av de beste som var å få tak i. Videre fikk vi en god samtale om hvordan telefonene hadde utviklet seg og at det var kanskje ikke så urettferdig likevel.

Digital revolusjon         

Bildet over er hentet fra flickr gjennom cc bilder

De senere årene har det skjedd en digital læringsrevolusjon. Det blir stadig yngre nettbrukere og i følge en ny rapport av Medietilsynet, ser vi en betydelig økning i bruk av nettbrett og smarttelefoner hos barn og voksne. Gjennomsnittsalderen for barnas første mobil er nå på 8 år. For to år siden hadde 67 prosent av barna mellom 9 og 16 år en smarttelefon, mens den nå er på 83 prosent. Bruken av nettbrett har også økt med over 20 prosent.

Denne utviklingen gir oss som jobber i skolen mange muligheter, men også utfordringer. Jeg jobber på en liten barneskole og har gleden av å være med når elevene er i startgropen av å oppdage de muligheter som fins i den digitale verdenen. For selv om de fleste er godt kjent med smarttelefoner, ipod, nettbrett og pc, har de fleste brukt dem mest til spill og kos og lite til andre ting.

 

Muligheter

Vi har interaktiv tavle/smartboard  alle klasserom. Denne brukes aktivt. Vi noterer på tavlen, lagrer og henter ting opp igjen neste time hvor vi kan repetere og fortsetter der vi avsluttet forige gang.
Undervisningopplegg kan lages på forhånd, lagres og hentes opp igjen.
Det er lett for oss voksne og dele ting med hverandre siden vi kan velge å lagre på felles sted hvor alle har tilgang.

Bildet under er hentet fra flickr gjennom cc bilder

Elevene får et naturlig forhold til den digitale virkeligheten hvor ting brukes hele tiden. De ser hva vi voksne gjør, ser problemer som kan oppstå og hva vi gjør for å løse dem.

Internett gjør at vi har tilgang på informasjon om det meste. Og er det noe vi lurer på, så går vi på internett og ser hva vi finner. Vi trenger ikke store og tunge oppslagsbøker som også fort inneholder utgått informasjon. På nettet finner vi det siste om det meste.


Datarom og bærbare pc er for elevene, gjør at de kan arbeide på egen hånd også.

På skolens nettside legges det ut lenker på ting som vi jobber med på skolen og andre tips som vi oppfordrer elevene til å øve mer på hjemme. Ukeplaner og annen informasjon til hjemmet legges også der.

Teknologien har gjort det mulig med digitale læringsplattformer (LMC). Dvs. et system for å administrere brukere og organisere elektronisk læringsinnhold. Dette er skallet rundt et faglig innhold hvor ulike programmer og verktøy støtter opp om læringsaktiviteten. Vi bruker Itslearning som er en slik plattform.
På Udir sine nettsider er der en rapport som sier noe om utviklingstrekk og den pedagogiske nytteverdien av digitale læringsplattformer.

En kan bruke digitale læreverk. Lærebøkene er da elektronisk. Fordeler med det er blant annet at en ikke så lett plages med at læreverk går ut på dato, bøker blir borte og ødelagte.

Utfordringer

Alle som bruker internett vet hvor irriterende det er når ting ikke virker. Eks: nettet er nede, dataen henger, siden vil bare ikke åpne seg, en glemmer hvor ting er lagret, en har jobbet mye med noe og så skjer det noe som gjør at alt er borte.......
Vi lærer oss at det er lurt å ha en plan B i bakhånd i tilfelle noe ikke går som planlagt.
Ikke alle er like glade i å plages med slike ting. Og tiden går ofte fort når tekniske problemer oppstår.

Bildet under er hentet fra flickr gjennom cc bilder

Utstyr trenger stadig vedlikehold og det dukker opp tekniske problemer som må løses. Dette tar tid og penger (for bl.a. maskiner, programvarer og utstyr).

Den teknologiske virkeligheten har gått så raskt at bare det å holde seg oppdatert, lære nye programmer og programvare tar fort mye tid. Dette går lett for noen, for andre krever det mye. Dette gjelder både voksne og barn.



Mobbing på nett må vi ta på alvor selv om siste rapport fra medietilsynet viser at brukerne blir flere uten at der er økning i nettmobbing.

Det å være på nett og i sosiale medier holder hjerner og kroppen i beredskap. Og av og til må vi ta en pause, digital detox.



Hva gjør vi så?

På nettsiden til kommunal og moderniseringsdepartementet kan en lese at det er viktig at skolen er i stand til å forberede elevene til et arbeids- og samfunnsliv basert på IKT.
Dette er en av de fem grunnleggende ferdighetene som elevene skal lære på skolen og det er integrert i alle fag. Vi må lære elevene å håndtere samspillet mellom læring og digital teknologi.





Bildet over er hentet fra flickr gjennom cc bilder. Der er mye å velge mellom.......

Utviklingen har også forandret lærerrollen. Vi skal ikke alltid vite svarene. Men mer hjelpe elevene til å vite hva de skal gjøre når de ikke vet hva de skal gjøre (Hattie 2013,155).
Et positivt og romslig klima eller læringsmiljø i klassen er uansett viktig. Hvor elevene blir motivert til arbeidsinnsats og at det er tillat å feile (Nordahl 2012, 13).

Utnytt fordelene :)

En ting er sikkert. Teknologien har kommet for å bli. Derfor tror jeg vi har alt å vinne på tidlig å lære både elevene og voksne opp til å håndtere dette. Vi må også jobbe med trygg nettbruk og utvikle digital dømmekraft. Medietilsynet er tydelig i at denne opplæringen ikke skal være tilfeldig. Og her har vi voksne et ansvar.
Så tross utfordringer, mener jeg mulighetene er større. La oss dele med hverandre det vi kan, lære, hjelpe, oppmuntre og støtte slik at vi kan sammen bidra til at elevene våre blir best mulig rustet til livet - hvor den digitale virkeligheten helt sikkert vil være sentral. La oss utnytte fordelene og lære oss å håndtere utfordringene :)

Litteratur: 

Hattie, John (2013). Synlig læring - for lærere. CAPPELEN DAMM AS.

Nordahl, Thomas (2012). Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal Norsk forlag AS. 

Kilde hvor finne litteratur:

Hattie:

http://cdon.no/b%C3%B8ker/hattie%2C_john/synlig_l%C3%A6ring_for_l%C3%A6rere-23487292?gclid=CMjfgLfXiL0CFcPOcgodcqIAPA

Klasseledelse av Nordahl:

http://cdon.no/b%C3%B8ker/nordahl%2C_thomas/klasseledelse-17078684?gclid=CPCejs3YiL0CFaHhcgodmh8ASQ

Kilde nettsider:

Digital agenda for Norge: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-23-20122013/2/3.html?id=718095

Digital dømmekraft:http://www.utdanningsnytt.no/4/Meny-B/Samfunn/Hverdagsliv/Digital-dommekraft-inn-i-skolen/

Digital pause, hjernen trenger å hvile:http://www.online.no/forbruker/derfor-trenger-du-digital-detox.jsp

Itslearning: http://www.itslearning.no/

Læringsplattform:http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6ringsplattform

Medietilsynet, barn og medier, undersøkelse publiert 28.04.14:

http://www.medietilsynet.no/Aktuelt/Nyheter/Her-er-Barn-og-medier-undersokelsene-2014

Medietilsynet, digital dømmekraft:http://www.kino.no/incoming/article1091761.ece?newsletter=1091749
Mobbing på nett: http://no.wikipedia.org/wiki/Digital_mobbing

Nettvettregler:http://www.nettvett.no/nettvettregler/barn-og-unge

Udir: http://www.uio.no/studier/emner/uv/iped/PED2750/

Udir, Digital læringsplattform:

http://www.udir.no/Tilstand/Forskning/Rapporter/Utdanningsdirektoratet/Digitale-laringsplattformer-i-grunnopplaringen/

Kilde bilder: 

Bilde 1:

https://www.flickr.com/photos/dcmetroblogger/4915501829/in/photolist-cs4bs7-dsTqV8-k7KhHD-9pnw9W-9pnwiA-4Tt1C-dySnwk-jvZaL5-5HzV87-aBHPN3-3j4e7p-7e9sMQ-bqwo1q-5vkThF-dghXU5-amf7uF-5BvjnN-5P2D6b-gE65dC-4ZBbiz-4FC5bW-5gSj2e-8unerx-e4u8ue-79uSeU-4W8mW-kbuJtd-bAvgMQ-dp4JZS-4xm27H-wKrMw-4qCGVf-dWJTdj-7iBKqp-i7Yzyo-dzB8EQ-q6QBC-5SSN98-7XZeDJ-aiKvrC-jxa6TF-ngmVcA-4UTV4-2mDcQT-5kwp8C-742Djo-eFRf2M-a58vd-42hPX9-7iFBc9/

Bilde 2:

https://www.flickr.com/photos/lupuca/8720604364/in/photolist-ceh8k3-4qYQ2U-6dU8t3-3apksQ-8cx2Mj-ehBnRE-4dDgNi-5FHsFG-8rMqoS-2hYsBf-K2DY-8rMqkU-7CNLff-96mYuq-cbLMj1-7PvzrS-2vF8s9-eKApQ-4Cet4G-316uT-ccwCLC-7Af4zo-b8v41B-4m5ojv-5SYWfj-8pMJAF-bkr12p-4s6q3J-8Ly77-C7QuJ-2PDoni-ccQb41-8aiJ7a-aA8SGp-BhExi-62qem7-7FvgYj-EjLP3-8ck5P-mJdhBX-KsiMa-5ESVRc-65p9Ay-8vBW7x-iKbrQg-bDMB9A-4BQ75w-jEvz1J-8aiHWa-FgqYA/

Bilde 3:

https://www.flickr.com/photos/earlg/186451367/in/photolist-htBuK-bnLiaZ-3apwch-4mw6QS-ebpq6j-5QVFUf-gufZmk-gud6Vb-jCa8P2-ejTNu-dxAMUh-4akx7H-k6TeEL-6yuAXe-7Mi2yv-ytLeC-edufZT-fP55ks-asTXD3-4PySpS-cYVN9f-fGGKfG-8MCUGP-a4ZV5Z-c7qNX-58Ya7f-c71vH-akJWuB-9NAsCc-s9iAa-jCEKV3-ejTRs-7MNEws-2EYR3H-9NGKrb-53oDoS-9NEtYQ-WXdjM-kDdac2-3R8Fyq-8aKzLu-5R5jtL-9NJybd-b3n7jF-aKMaxR-cCdxS-c76xx-94EcJg-8eC33Z-4QiPs5

Bilde 4:

https://www.flickr.com/photos/slice/848436484/in/photolist-ceh8k3-4qYQ2U-6dU8t3-3apksQ-8cx2Mj-ehBnRE-4dDgNi-5FHsFG-8rMqoS-2hYsBf-K2DY-8rMqkU-7CNLff-96mYuq-cbLMj1-7PvzrS-2vF8s9-eKApQ-4Cet4G-316uT-ccwCLC-7Af4zo-b8v41B-4m5ojv-5SYWfj-8pMJAF-bkr12p-4s6q3J-8Ly77-C7QuJ-2PDoni-ccQb41-8aiJ7a-aA8SGp-BhExi-62qem7-7FvgYj-EjLP3-8ck5P-mJdhBX-KsiMa-5ESVRc-65p9Ay-8vBW7x-iKbrQg-bDMB9A-4BQ75w-jEvz1J-8aiHWa-FgqYA

 

Et inkluderende elev- og arbeidsmiljø i et multikulturelt skolesamfunn

Jeg har i tidligere innlegg nevnt at vi mennesker er ulike og jeg synes det er spennende å reflektere rundt disse ulikhetene. Vi kan være ulike på så mange måter: kultur, alder, sosial klasse, utdannelse, interesser, hobbyer, familiebakgrunn, språk osv. Vi møter disse ulikhetene overalt og også jeg i min jobb som lærer på en barneskole. Det er mye som kan sies om disse ulikhetene og hva de betyr for oss.

Jeg vil i dette innlegget vil jeg se litt på hvordan vi kan få til å skape et mer inkluderende elev- og arbeidsmiljø i et multikulturelt skolesamfunn.  Og da med fokus på hvordan ledere kan ta hensyn til ulike kommunikasjonsvaner og verdier for å få dette til.

Et inkluderende elev- og arbeidsmiljø

Alle elever må få og ha opplevelsen av å bli sett, hørt og respektert som selvstendige mennesker (Nordahl 2012,15).  Dette synes jeg er et godt utgangpunkt å ha når en snakker om hva et inkluderende elev- og arbeidsmiljø er. For her snakker en om elever fra ulike kulturer, men også om elever fra Norge og ulikheter mellom dem. Videre kan en i litteratur lese at et positivt klima eller læringsmiljø er et uttrykk for en inkluderende, trygg og vennlig kultur.  I et fellesskap som er romslig må det være tillatt å feile (Nordahl 2012,13-14 og Hattie 2013,55).

  

                                        

Bildet er hentet fra flickr gjennom cc bilder

Multikulturelt skolesamfunn

Hva er så et multikulturelt skolesamfunn? Ved å lese på Wikipedia om multikulturalisme, kan en forstå det slik at et multikulturelt skolesamfunn er skoler som består av elever av ulike etniske og kulturelle opprinnelser. Disse forskjellene oppleves grunnleggende som positivt. Og alle skal være en del av skolekulturen med like rettigheter og plikter uten å måtte oppgi sine nasjonale, kulturelle eller religiøse særtrekk.

Jeg tenker at dette er spennende og berikende. Samtidig krever det at lederne i skolen er oppmerksomme på at alle elever skal føle seg inkludert og at en er bevisste på hva en bør gjøre for at det skal være slik.
 

                                                          

kilde: Word utklipp

7 prinsipper

Som utgangspunkt til å få frem hvordan ledere kan ta hensyn til ulikhetene, vil jeg ta med noe fra forelesning på BI mars 2014 som jeg var på. Foreleser var Suit I Wong Humborstad. Tema for forelesningen var «Cross cultural competences and classroom management.» På denne forelesningen så vi bl.a. et utklipp fra youtube hvor Gary R Howard snakket om 7 prinsipper som kan være gode å være oppmerksomme på for lærere som underviser i ulike kulturer. Jeg tar med det viktigste her (fritt oversatt):

1.      Elevene må bli godtatt for dem de er.

       2.      Lærerne må bry seg. Elevene trenger å bli sett og likt.

3.      Klasserommene må være innredet slik at elevene føler tilhørighet i dem, de må føle seg hjemme.

4.      Vi må tro på potensialet i elevene våre.

5.      Når der skjer endringer må disse imøtekomme forskjeller.

6.      I klasserommet bør det være en atmosfære av varme og respekt.
7.   Prøv å redusere stresset, og balanser mellom å utvikle elevene til å fungere både som enkeltindivider og som gruppe.

3 begreper 

Fra forelesningen tok også Humborstad frem 3 begreper som er relevant for dette både for lærere og elever.

       1.      Kunnskap- en må ha bevissthet og kunnskap om kulturelle ulikheter og kjenne de elevene vi               underviser.

2.      Ferdigheter-en må prøve å gi elevene ferdigheter til å håndtere ulikheter.

3.      Holdning- vi må tro at vi kan være fleksible i forhold til andre kulturer.

 Prosess

Å få dette til er en prosess. Det handler ikke om å gi opp egen identitet, men mere om å forstå seg selv slik at en kan forstå andre. Humborstad nevner disse punktene som viktige i denne prosessen:

·        det er viktig å kjenne ens egen kultur

·        en må kjenne det viktigste i kulturen til de elevene en har i klassen

·        en bør være obs på potensielle konflikter

·        og en bør ta steg/være proaktiv for å få de ulike kulturene til å fungere sammen   

 

 

                                                                                                Bildet er hentet fra flickr gjennom cc bilder

Etablering av en god læringskultur og et læringsfellesskap

Noe av det samme kan en lese på UDIR sine nettsider hvor det står at en positiv læringskultur oppmuntrer til læring. Dette er prosesser. For ledere er det viktig å støtte opp under en kultur hvor det er lov å prøve og feile. Læreren/lederen i klassen har stor innvirkning på utviklingen av kommunikasjonsvaner og verdier og kan være med på å skape et inkluderende elev- og arbeidsmiljø hvis de er bevisste på dette. Og det tror jeg er viktig. Her kan vi oppmuntre og støtte hverandre, gi hverandre ideer, tips og innspill. Og vi kan lære av hverandre. Gode relasjoner mellom alle involverte er viktig i dette.

Relasjonell tillit

Bryks og Schneider har et begrep som de kaller «relasjonell tillit» (Hattie 2013,111).  Det handler om de mellommenneskelige og sosiale utvekslingene. 4 kriterier er viktige her:

1.      Respekt, anerkjennelse av hverandre

2.      Kompetanse

3.      Personlige hensyn

4.      Integritet. Det må være samsvar mellom det en sier og det en gjør 

Disse ser en i relasjon til ulike kommunikasjonsvaner og verdier.

Fra boken Læreren som leder kan en lese at nøkkelen til å skape en atmosfære av romslighet og innbyrdes respekt ser ut til å være at læreren kjenner hver elevs styrker og svakheter. Og med utgangspunkt i dette kan etablere:

·        Gode relasjoner, meningsfull kommunikasjon, og klare rammer

·        Et stimulerende læringsmiljø med tydeliggjøring av og plass til å forstå problemer

·        En konsensus om at alle er like viktige

·        Et sterkt felles ønske blant alle elever om fellesskap og deltagelse

(Plauborg et al.2010,115).

Hattie minner om at vi som er ledere i skolen bør være opptatte av å evaluere hvilken innvirkning vi har på elevene. Vi som jobber i skolen bør samarbeide om dette, også som samtaler på personalrommene (Hattie 2013,220-221).

Får vi dette til er vi langt på vei i alle hensyn som skal tas i det å etablere et inkluderende miljø i et multikulturelt skolesamfunn. Spennende og utfordrede. La oss oppmuntre og gi hverandre lov til å prøve, feile, være underveis og i prosesser. J

 

Litteratur: 

Hattie, John (2013). Synlig læring - for lærere. CAPPELEN DAMM AS.

Nordahl, Thomas (2012). Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal Norsk forlag AS.

Plauborg, H og Andersen J.V. og Ingerslev G.H. og Laursen P.F. (2010). Læreren som leder. København: Hans Reitzel Forlag.

Kilde hvor finne litteratur:

Læreren som leder av Plauborg et al.2010:

http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8741253760
Hattie:

http://cdon.no/b%C3%B8ker/hattie%2C_john/synlig_l%C3%A6ring_for_l%C3%A6rere-23487292?gclid=CMjfgLfXiL0CFcPOcgodcqIAPA

Klasseledelse av Nordahl:

http://cdon.no/b%C3%B8ker/nordahl%2C_thomas/klasseledelse-17078684?gclid=CPCejs3YiL0CFaHhcgodmh8ASQ

Kilde nettsider:

Gary R Howard: http://www.ghequityinstitute.com/institutes/institutes/change_process/five_phases.html

Gary R Howard, 7 prinsipper: http://www.youtube.com/watch?v=IptefRjN4DY

Suit I w Humborstad: http://www.bi.edu/research/employees/?ansattid=a0810386&siteid=A362B0C1F885920EC125778B0027AE42&type=pages

Hattie:  

http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&ved=0CC8QFjAA&url=http%3A%2F%2Fwww.utdanningsforbundet.no%2Fupload%2FFylkeslag%2FOslo%2FUHFAS%2FHattie_Effektiv%2520l%25C3%25A6ring_Terje.pdf&ei=JvwdU-X5IbCM4gTY9ICYCQ&usg=AFQjCNGrViECZGpradHETvx_X5Mus-Cwsg&sig2=O8JQAPp_DRH18MGEF7Q12A&bvm=bv.62578216,d.bGE

 
Bryks og Schneider: http://www.ascd.org/publications/educational-leadership/mar03/vol60/num06/Trust-in-Schools@-A-Core-Resource-for-School-Reform.aspx

Kilde bilder: 

Bilde 1:

http://www.flickr.com/photos/ywammadison/8580878619/in/photolist-e5gfg6-e5mSTE-e5mRD9-e5mRKS-e5geaV-e5mRfC-e5mxKy-e5mT8m-e5mSQs-e5fUbv-e5gdMr-e5mRtN-e5mQM5-e5mSE1-e5mxFd-e5mRF9-e5gdxt-e5mU7E-e5fUFK-e5gdne-e5mSv5-e5geP6-e5mRMw-e5gdGv-e5fTta-e5fTm4-e5fTP2-e5myd3-e5gcCH-e5fUfD-e5myiy-e5gcrp-e5mwBY-e5gfC6-eJnH1g-eJuahy-eJtZxC-eJnyA8-eJsWcN-eJn9rp-eJtWJW-eJtbjU-eJucuy-eJtYdo-eJtHWy-eJnQZ4-eJu8v7-eJntNp-eJtATC-eJt3N9-eJtnYG/
 

Bilde 3:

http://www.flickr.com/photos/23240330@N03/4836257330/in/photolist-8nn5P5-buLvz4-buLvxe-buLvyk-buLvwF-7JWF7e-bDe7pZ-bbpHkB-gbM4LG-8XW3KC-io4iqy-a3BCzA-bbpHna-bbpCyB-9tbBpv-deomoc-dtPHBP-junAea-e9s8DX-eQhFtW-agq63f-a9exv3-bs9BGY-gAPLW8-8ExL8P-cPwHH1-8bBeZM-agnjkD-8GKzJH-a7fqR6-ayvGKh-dtVhyE-agEuYU-985TEM-bcNCyp-8GfDP9-8GcvCB-8GfF3E-bBdQTz-8GcoyK-8GcJix-8GfPz5-8GcobR-axLQ2u-fh2urn-aBioMM-9nubZi-ed6VWV-dY6QBZ-gxWkNP-dMkzcw