torsdag 1. mai 2014

Digital læringsrevolusjon- utfordringer og muligheter på min skole


Som mor til 4, med den eldste på universitet og den yngste på barneskolen, har vi fått følge denne utviklingen i hjem og skole. Da nr. 3 for en tid tilbake fikk nyeste iphone, fikk jeg høre hvor urettferdig det var at søsteren fikk så god telefon når hun på samme alder fikk en dårlig telefon. Jeg måtte da minne om at ja, den telefonen hun fikk var dårlig sammenlignet med iphone. Men den gangen var telefonen hun fikk av de beste som var å få tak i. Videre fikk vi en god samtale om hvordan telefonene hadde utviklet seg og at det var kanskje ikke så urettferdig likevel.

Digital revolusjon         
Bildet over er hentet fra flickr gjennom cc bilder

De senere årene har det skjedd en digital læringsrevolusjon. Det blir stadig yngre nettbrukere og i følge en ny rapport av Medietilsynet, ser vi en betydelig økning i bruk av nettbrett og smarttelefoner hos barn og voksne. Gjennomsnittsalderen for barnas første mobil er nå på 8 år. For to år siden hadde 67 prosent av barna mellom 9 og 16 år en smarttelefon, mens den nå er på 83 prosent. Bruken av nettbrett har også økt med over 20 prosent.

Denne utviklingen gir oss som jobber i skolen mange muligheter, men også utfordringer. Jeg jobber på en liten barneskole og har gleden av å være med når elevene er i startgropen av å oppdage de muligheter som fins i den digitale verdenen. For selv om de fleste er godt kjent med smarttelefoner, ipod, nettbrett og pc, har de fleste brukt dem mest til spill og kos og lite til andre ting.
 

Muligheter

Vi har interaktiv tavle/smartboard  alle klasserom. Denne brukes aktivt. Vi noterer på tavlen, lagrer og henter ting opp igjen neste time hvor vi kan repetere og fortsetter der vi avsluttet forige gang.
Undervisningopplegg kan lages på forhånd, lagres og hentes opp igjen.
Det er lett for oss voksne og dele ting med hverandre siden vi kan velge å lagre på felles sted hvor alle har tilgang.

Bildet under er hentet fra flickr gjennom cc bilder

Elevene får et naturlig forhold til den digitale virkeligheten hvor ting brukes hele tiden. De ser hva vi voksne gjør, ser problemer som kan oppstå og hva vi gjør for å løse dem.

Internett gjør at vi har tilgang på informasjon om det meste. Og er det noe vi lurer på, så går vi på internett og ser hva vi finner. Vi trenger ikke store og tunge oppslagsbøker som også fort inneholder utgått informasjon. På nettet finner vi det siste om det meste.


Datarom og bærbare pc er for elevene, gjør at de kan arbeide på egen hånd også.

På skolens nettside legges det ut lenker på ting som vi jobber med på skolen og andre tips som vi oppfordrer elevene til å øve mer på hjemme. Ukeplaner og annen informasjon til hjemmet legges også der.

Teknologien har gjort det mulig med digitale læringsplattformer (LMC). Dvs. et system for å administrere brukere og organisere elektronisk læringsinnhold. Dette er skallet rundt et faglig innhold hvor ulike programmer og verktøy støtter opp om læringsaktiviteten. Vi bruker Itslearning som er en slik plattform.
På Udir sine nettsider er der en rapport som sier noe om utviklingstrekk og den pedagogiske nytteverdien av digitale læringsplattformer.

En kan bruke digitale læreverk. Lærebøkene er da elektronisk. Fordeler med det er blant annet at en ikke så lett plages med at læreverk går ut på dato, bøker blir borte og ødelagte.

Utfordringer

Alle som bruker internett vet hvor irriterende det er når ting ikke virker. Eks: nettet er nede, dataen henger, siden vil bare ikke åpne seg, en glemmer hvor ting er lagret, en har jobbet mye med noe og så skjer det noe som gjør at alt er borte.......
Vi lærer oss at det er lurt å ha en plan B i bakhånd i tilfelle noe ikke går som planlagt.
Ikke alle er like glade i å plages med slike ting. Og tiden går ofte fort når tekniske problemer oppstår.

Bildet under er hentet fra flickr gjennom cc bilder
Utstyr trenger stadig vedlikehold og det dukker opp tekniske problemer som må løses. Dette tar tid og penger (for bl.a. maskiner, programvarer og utstyr).

Den teknologiske virkeligheten har gått så raskt at bare det å holde seg oppdatert, lære nye programmer og programvare tar fort mye tid. Dette går lett for noen, for andre krever det mye. Dette gjelder både voksne og barn.



Mobbing på nett må vi ta på alvor selv om siste rapport fra medietilsynet viser at brukerne blir flere uten at der er økning i nettmobbing.

Det å være på nett og i sosiale medier holder hjerner og kroppen i beredskap. Og av og til må vi ta en pause, digital detox.



Hva gjør vi så?

På nettsiden til kommunal og moderniseringsdepartementet kan en lese at det er viktig at skolen er i stand til å forberede elevene til et arbeids- og samfunnsliv basert på IKT.
Dette er en av de fem grunnleggende ferdighetene som elevene skal lære på skolen og det er integrert i alle fag. Vi må lære elevene å håndtere samspillet mellom læring og digital teknologi.




Bildet over er hentet fra flickr gjennom cc bilder. Der er mye å velge mellom.......

Utviklingen har også forandret lærerrollen. Vi skal ikke alltid vite svarene. Men mer hjelpe elevene til å vite hva de skal gjøre når de ikke vet hva de skal gjøre (Hattie 2013,155).
Et positivt og romslig klima eller læringsmiljø i klassen er uansett viktig. Hvor elevene blir motivert til arbeidsinnsats og at det er tillat å feile (Nordahl 2012, 13).

Utnytt fordelene :)

En ting er sikkert. Teknologien har kommet for å bli. Derfor tror jeg vi har alt å vinne på tidlig å lære både elevene og voksne opp til å håndtere dette. Vi må også jobbe med trygg nettbruk og utvikle digital dømmekraft. Medietilsynet er tydelig i at denne opplæringen ikke skal være tilfeldig. Og her har vi voksne et ansvar.
Så tross utfordringer, mener jeg mulighetene er større. La oss dele med hverandre det vi kan, lære, hjelpe, oppmuntre og støtte slik at vi kan sammen bidra til at elevene våre blir best mulig rustet til livet - hvor den digitale virkeligheten helt sikkert vil være sentral. La oss utnytte fordelene og lære oss å håndtere utfordringene :)


Litteratur: 
Hattie, John (2013). Synlig læring - for lærere. CAPPELEN DAMM AS.
Nordahl, Thomas (2012). Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal Norsk forlag AS. 

Kilde hvor finne litteratur:
Hattie:
Klasseledelse av Nordahl:

Kilde nettsider:
Medietilsynet, barn og medier, undersøkelse publiert 28.04.14:
Udir, Digital læringsplattform:

Kilde bilder: 
Bilde 1:


Bilde 2:
https://www.flickr.com/photos/lupuca/8720604364/in/photolist-ceh8k3-4qYQ2U-6dU8t3-3apksQ-8cx2Mj-ehBnRE-4dDgNi-5FHsFG-8rMqoS-2hYsBf-K2DY-8rMqkU-7CNLff-96mYuq-cbLMj1-7PvzrS-2vF8s9-eKApQ-4Cet4G-316uT-ccwCLC-7Af4zo-b8v41B-4m5ojv-5SYWfj-8pMJAF-bkr12p-4s6q3J-8Ly77-C7QuJ-2PDoni-ccQb41-8aiJ7a-aA8SGp-BhExi-62qem7-7FvgYj-EjLP3-8ck5P-mJdhBX-KsiMa-5ESVRc-65p9Ay-8vBW7x-iKbrQg-bDMB9A-4BQ75w-jEvz1J-8aiHWa-FgqYA/

Bilde 3:
Bilde 4: