lørdag 8. mars 2014

Et inkluderende elev- og arbeidsmiljø i et multikulturelt skolesamfunn



Jeg har i tidligere innlegg nevnt at vi mennesker er ulike og jeg synes det er spennende å reflektere rundt disse ulikhetene. Vi kan være ulike på så mange måter: kultur, alder, sosial klasse, utdannelse, interesser, hobbyer, familiebakgrunn, språk osv. Vi møter disse ulikhetene overalt og også jeg i min jobb som lærer på en barneskole. Det er mye som kan sies om disse ulikhetene og hva de betyr for oss.

Jeg vil i dette innlegget vil jeg se litt på hvordan vi kan få til å skape et mer inkluderende elev- og arbeidsmiljø i et multikulturelt skolesamfunn.  Og da med fokus på hvordan ledere kan ta hensyn til ulike kommunikasjonsvaner og verdier for å få dette til.

Et inkluderende elev- og arbeidsmiljø

Alle elever må få og ha opplevelsen av å bli sett, hørt og respektert som selvstendige mennesker (Nordahl 2012,15).  Dette synes jeg er et godt utgangpunkt å ha når en snakker om hva et inkluderende elev- og arbeidsmiljø er. For her snakker en om elever fra ulike kulturer, men også om elever fra Norge og ulikheter mellom dem. Videre kan en i litteratur lese at et positivt klima eller læringsmiljø er et uttrykk for en inkluderende, trygg og vennlig kultur.  I et fellesskap som er romslig må det være tillatt å feile (Nordahl 2012,13-14 og Hattie 2013,55).
  
                                        
Bildet er hentet fra flickr gjennom cc bilder

Multikulturelt skolesamfunn

Hva er så et multikulturelt skolesamfunn? Ved å lese på Wikipedia om multikulturalisme, kan en forstå det slik at et multikulturelt skolesamfunn er skoler som består av elever av ulike etniske og kulturelle opprinnelser. Disse forskjellene oppleves grunnleggende som positivt. Og alle skal være en del av skolekulturen med like rettigheter og plikter uten å måtte oppgi sine nasjonale, kulturelle eller religiøse særtrekk.
Jeg tenker at dette er spennende og berikende. Samtidig krever det at lederne i skolen er oppmerksomme på at alle elever skal føle seg inkludert og at en er bevisste på hva en bør gjøre for at det skal være slik.
 



                                                          
kilde: Word utklipp

7 prinsipper

Som utgangspunkt til å få frem hvordan ledere kan ta hensyn til ulikhetene, vil jeg ta med noe fra forelesning på BI mars 2014 som jeg var på. Foreleser var Suit I Wong Humborstad. Tema for forelesningen var «Cross cultural competences and classroom management.» På denne forelesningen så vi bl.a. et utklipp fra youtube hvor Gary R Howard snakket om 7 prinsipper som kan være gode å være oppmerksomme på for lærere som underviser i ulike kulturer. Jeg tar med det viktigste her (fritt oversatt):
1.      Elevene må bli godtatt for dem de er.
       2.      Lærerne må bry seg. Elevene trenger å bli sett og likt.
3.      Klasserommene må være innredet slik at elevene føler tilhørighet i dem, de må føle seg hjemme.
4.      Vi må tro på potensialet i elevene våre.
5.      Når der skjer endringer må disse imøtekomme forskjeller.
6.      I klasserommet bør det være en atmosfære av varme og respekt.
7.   Prøv å redusere stresset, og balanser mellom å utvikle elevene til å fungere både som enkeltindivider og som gruppe.


3 begreper 


Fra forelesningen tok også Humborstad frem 3 begreper som er relevant for dette både for lærere og elever.
       1.      Kunnskap- en må ha bevissthet og kunnskap om kulturelle ulikheter og kjenne de elevene vi               underviser.
2.      Ferdigheter-en må prøve å gi elevene ferdigheter til å håndtere ulikheter.
3.      Holdning- vi må tro at vi kan være fleksible i forhold til andre kulturer.

 Prosess

Å få dette til er en prosess. Det handler ikke om å gi opp egen identitet, men mere om å forstå seg selv slik at en kan forstå andre. Humborstad nevner disse punktene som viktige i denne prosessen:
·        det er viktig å kjenne ens egen kultur
·        en må kjenne det viktigste i kulturen til de elevene en har i klassen
·        en bør være obs på potensielle konflikter
·        og en bør ta steg/være proaktiv for å få de ulike kulturene til å fungere sammen   
 
 
                                                                                                Bildet er hentet fra flickr gjennom cc bilder

Etablering av en god læringskultur og et læringsfellesskap

Noe av det samme kan en lese på UDIR sine nettsider hvor det står at en positiv læringskultur oppmuntrer til læring. Dette er prosesser. For ledere er det viktig å støtte opp under en kultur hvor det er lov å prøve og feile. Læreren/lederen i klassen har stor innvirkning på utviklingen av kommunikasjonsvaner og verdier og kan være med på å skape et inkluderende elev- og arbeidsmiljø hvis de er bevisste på dette. Og det tror jeg er viktig. Her kan vi oppmuntre og støtte hverandre, gi hverandre ideer, tips og innspill. Og vi kan lære av hverandre. Gode relasjoner mellom alle involverte er viktig i dette.

Relasjonell tillit

Bryks og Schneider har et begrep som de kaller «relasjonell tillit» (Hattie 2013,111).  Det handler om de mellommenneskelige og sosiale utvekslingene. 4 kriterier er viktige her:
1.      Respekt, anerkjennelse av hverandre
2.      Kompetanse
3.      Personlige hensyn
4.      Integritet. Det må være samsvar mellom det en sier og det en gjør 
Disse ser en i relasjon til ulike kommunikasjonsvaner og verdier.

Fra boken Læreren som leder kan en lese at nøkkelen til å skape en atmosfære av romslighet og innbyrdes respekt ser ut til å være at læreren kjenner hver elevs styrker og svakheter. Og med utgangspunkt i dette kan etablere:
·        Gode relasjoner, meningsfull kommunikasjon, og klare rammer
·        Et stimulerende læringsmiljø med tydeliggjøring av og plass til å forstå problemer
·        En konsensus om at alle er like viktige
·        Et sterkt felles ønske blant alle elever om fellesskap og deltagelse
(Plauborg et al.2010,115).

Hattie minner om at vi som er ledere i skolen bør være opptatte av å evaluere hvilken innvirkning vi har på elevene. Vi som jobber i skolen bør samarbeide om dette, også som samtaler på personalrommene (Hattie 2013,220-221).
Får vi dette til er vi langt på vei i alle hensyn som skal tas i det å etablere et inkluderende miljø i et multikulturelt skolesamfunn. Spennende og utfordrede. La oss oppmuntre og gi hverandre lov til å prøve, feile, være underveis og i prosesser. J

 


Litteratur: 
Hattie, John (2013). Synlig læring - for lærere. CAPPELEN DAMM AS.
Nordahl, Thomas (2012). Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal Norsk forlag AS.
Plauborg, H og Andersen J.V. og Ingerslev G.H. og Laursen P.F. (2010). Læreren som leder. København: Hans Reitzel Forlag.

Kilde hvor finne litteratur:

Læreren som leder av Plauborg et al.2010:
http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8741253760
Hattie:
Klasseledelse av Nordahl:

Kilde nettsider:

Gary R Howard, 7 prinsipper: http://www.youtube.com/watch?v=IptefRjN4DY

Suit I w Humborstad: http://www.bi.edu/research/employees/?ansattid=a0810386&siteid=A362B0C1F885920EC125778B0027AE42&type=pages

Hattie:  

 
Bryks og Schneider: http://www.ascd.org/publications/educational-leadership/mar03/vol60/num06/Trust-in-Schools@-A-Core-Resource-for-School-Reform.aspx

Kilde bilder: 
Bilde 1:
http://www.flickr.com/photos/ywammadison/8580878619/in/photolist-e5gfg6-e5mSTE-e5mRD9-e5mRKS-e5geaV-e5mRfC-e5mxKy-e5mT8m-e5mSQs-e5fUbv-e5gdMr-e5mRtN-e5mQM5-e5mSE1-e5mxFd-e5mRF9-e5gdxt-e5mU7E-e5fUFK-e5gdne-e5mSv5-e5geP6-e5mRMw-e5gdGv-e5fTta-e5fTm4-e5fTP2-e5myd3-e5gcCH-e5fUfD-e5myiy-e5gcrp-e5mwBY-e5gfC6-eJnH1g-eJuahy-eJtZxC-eJnyA8-eJsWcN-eJn9rp-eJtWJW-eJtbjU-eJucuy-eJtYdo-eJtHWy-eJnQZ4-eJu8v7-eJntNp-eJtATC-eJt3N9-eJtnYG/
 
Bilde 3: